Indre uro – fakta og behandling

Årsaker til uro og nervøsitet

Årsaken til hvorfor vi føler oss urolige kan skyldes flere ting. Tider med usikkerhet eller store omveltninger i livet kan skape mye indre uro. Det er dessuten svært individuelt hva som gjør oss urolige. Mange trenger trygghet og forutsigbarhet i livet for å trives. Dette kan dreie seg om jobb eller familieforhold. Det kan også gjelde store hendelser i nær fremtid, men også hendelser som kanskje vil skje, uten at det er sikkert. Dette vil for mange skape en indre uro. Ved usikre tider i samfunnet, for eksempel ved et økonomisk krakk, kan mange oppleve indre uro.

Indre uro kan også skyldes ensomhet, lav selvfølelse og dårlig selvtillit. Man kan være preget av vonde opplevelser fra barndommen, eller man kan streve med å finne en mening med livet. Alt dette kan bidra til indre uro i kropp og sinn.³

Uro og prestasjon

Når man kjenner uro ved ulike prestasjoner, snakker vi ofte om nervøsitet. Man kan være nervøs i ulike forbindelser, som skole, jobb eller i private relasjoner. Eksamen, jobbintervju eller å holde en tale, er eksempler på situasjoner der man kan føle seg nervøs. Men hva er egentlig nervøsitet? Nedenfor er en forklaring på begrepet.

Definisjon av nervøsitet

Nervøsitet er en tilstand preget av lettere psykisk ubalanse.⁴ Tilstanden kjennetegnes ved ubehagelige følelser som usikkerhet og bekymring. Nervøsitet kan også gi ubehag som hjertebank, svetting, skjelving, svimmelhet, uro og rastløshet. I dagligtalen benyttes ordet nervøsitet synonymt med det å bekymre seg, engste seg eller grue seg for noe.

Hvordan føles uro på dagtid?

Uro oppleves forskjellig og det er derfor ikke en klar beskrivelse på hvordan uro oppleves. Uro kan bl.a. merkes i form av muskelspenninger, spesielt i nakke, skuldre og kjeve. Smerter i hodet er heller ikke uvanlig. Man kan få urolig mage og nervøsitet er et annet uro-symptom. Det kan være vanskelig å konsentrere seg med for mye uro i kroppen. Man kan dessuten føle seg trøtt når man minst ønsker det. Rastløshet og problemer med å slappe av er typiske tegn på uro, som dessuten kan føre til innsovningsproblemer om kvelden.⁵

Uro og innsovningsvansker

Dersom man legger seg med uro i kroppen kan det være vanskelig å sovne. Påtrengende tanker gjør seg gjerne mest gjeldende når kroppen er inaktiv og inntrykk fra omgivelsene er redusert, som når man har lagt seg for å sove.⁶ Dersom man får for lite eller for dårlig søvn, kan dette føre til at man fungerer dårligere på dagtid.⁷ Gjentar dette mønsteret seg over tid, kan man lett komme inn i en ond sirkel. Heldigvis kan uro og innsovningsproblemer behandles.  Du kan få råd til riktig behandling på apoteket, eller snakk med legen din. 

10 tips mot stress og uro

Ved å gjennomføre noen av disse enkle rådene, vil du snart føle deg mindre stresset⁸:

1. Lag en realistisk plan for det du skal rekke i løpet av dagen. Legg inn små pauser – de gir ny energi.
2. La fysisk aktivitet bli en daglig rutine. Mosjon både forebygger og er avstressende.
3. Sørg for å få nok søvn.
4. Bruk minst mulig av stimulerende midler, som tobakk og alkohol.
5. Snakk med andre (kolleger, familie eller venner) om det du måtte føle belastende.
6. Gjør noe som gjør deg glad, hver dag. – Glede gir ny energi!
7. Definer og godta hva som er godt nok.
8. Prioriter – alt er ikke like viktig.
9. Avspenning og meditasjon gir indre ro.
10. Tren på å gjøre ingenting.